En tur til gjenbruksstasjonen resulterte i ...

...fullere bil enn da jeg kom! På hjemveien fra landet tar vi av og til turen innom den søndagsåpne gjenbruksstasjonen med alt vi har samlet sammen av rot og skrot. Jeg gremmes av alt det fine og brukbare folk kaster, og noen ganger må jeg bare snappe med meg en hylle eller en annen skatt i en av containerene (det er forresten strengt "forbudt" å ta noe ut av containerne, men ettersom alternativet er at det brennes, kan jeg fint leve med å være slem pike!)

Min bedre halvdel gjør vanligvis sitt aller beste for å hindre meg, men i dag var jeg alene, heldigvis! For hva var det ikke som dukket frem fra nabobilen, men en sammenleggbar hagebenk i tre! Ettersom jeg tydeligvis ikke eier skam her i livet, spurte jeg pent om jeg kunne få den. Ikke bare kunne jeg få den, men det var fire matchende stoler til. Og ikke bare det, det var to hvitmalte fluktstoler i tillegg! Lykke!




Siden jeg var så godt i gang, spurte jeg (på spøk, selvfølgelig) om ikke han hadde et bord som passet til. Jo, det hadde den snille mannen, men det var et "vanlig" bord, og ikke et hagebord. Ingen problem, sa jeg smilende, og tok imot det søte lyseblå bordet. Et bord kan jeg alltids få bruk for. Og på toppen av det hele gravde han frem en nostalgisk grønn kjøkkenvekt til meg!





Det morsomme er at jeg har nøyaktig samme benk og én stol fra før, arvet for mange år siden. Jeg har lenge ønsket meg flere, men denne typen er ikke i salg lenger. Superpraktisk med sammenleggbare hagemøbler når man skal sette bort møblene for vinteren. Etter å ha oljet de noen ganger, gikk jeg lei av det, mattet ned med Pingo og ga de noen strøk hvitmaling. Friskt og fint! Og det skal jeg gjøre med nyanskaffelsene også. Litt av et maleprosjekt med alle spilene, men jeg gleder meg.

Fluktstolene skal også få seg en fornyelse, med nytt trekk fra Stoff og Stil og et friskt strøk hvitmaling. Bak de hvite fluktstolene på bildet kan såvidt skimtes en annen fluktstol. Den (og flere andre som jeg var så heldig å finne i en bruktbutikk) skal beises i fargen Burma Teak og deretter oljes med Benar, etter anbefaling fra fargehandelen. Tidligere har det vært vanskelig å finne stoff til fluktstoler, men jeg har sett at Stoff og Stil har noen fine fluktstolstoff i friske striper. Morsomt med et sommerprosjekt!

Vinnerlykke!

Jeg har vært så heldig å vinne denne flotte boken i bursdagstrekning hos Emmeline.



Gleder meg til boken kommer i posten! Har flere oppussingsprosjekter som jeg vil legge ut bilder fra etterhvert, så inspirasjon kan jeg aldri få nok av.

Fantastiske Ralph Lauren Home

Jeg har alltid vært fascinert av stemningen som Ralph Lauren skaper i sine innredninger. Jeg husker de første annonsene jeg så for Ralph Lauren klær i blader som Vogue og Vanity Fair, langt tilbake på 80-tallet. I ulikhet med andre designere og merker var det ikke bare klær avbildet, men mennesker i miljøer. Gjerne en enkel hytte på en strand, med blomster og bilder, en gammel kurvstol, en kikkert med en velbrukt skinnrem, et skrivebord med et påbegynt brev, og gjerne en seng henslengt med puter og gamle quilter. Bildene var mer enn bare bilder av klær, det var bilder av en livsstil.


Jeg har sans for det litt røffe og henslengte, en kaffekopp, noen behagelige puter og en god bok.


Noe av det jeg liker best er blandingen av det moderne og det klassiske, og ofte med innslag av noe rufsete og litt gammelt. Dette gir interiørene en stemning av ekthet og varme. Det er også en stil som er lett å låne inspirasjon fra og tilpasse til det man har fra før.


Kombinasjonen av blått hvitt er en klassiker, og få gjør dette like bra som Ralph Lauren. Blått og hvitt er sommerfargene fremfor noen for meg, men med Ralph Lauren så passer de hele året rundt.


Alle bilder hentet fra ralphlaurenhome.com

Bergenske lyststeder

Lyststedet Frydenlund



Navnet Nøysomheten gjenspeiler ikke bare på at jeg liker å spare penger, men også på min fascinasjon med de gamle bergenske lyststeder. På slutten av 1700-tallet var det stor velstand i Bergen, og det var populært blant borgerskapet å bygge herskapelige lysteder til selskapelighet og rekreasjon i landlige omgivelser. Flere drev også med landbruk i mindre skala. Rundt 1800 fantes det 70 slike lyststeder i Bergensområdet.

Et av de største og mest imponerende er Damsgård Hovedgård, som ble bygget av en velstående trelasthandler.

Damsgård Hovedgård



Mange hadde flotte navn, som Bellevue, Christinegård, Frydenlund, Elsesro, Wernersholm og noen mer beskjedne, som Nøisomheten. Nøisomheten ble bygget på Paradis, sør for Bergen, og er opprinnelsen til dagens gatenavn Nøysomheten. Morsomt å tenke på at kanskje inspirasjonen til navnevalget var at lyststedet var levende bevis og en belønning for daglig nøysomhet.

Ut med skrotet!

Det er bare å innrømme det: hverken jeg eller de jeg bor med er ryddig av natur, å langt i fra! Men rot er det verste jeg vet, likevel.

Min overlevelsestaktikk er enkel: ekstremrydding og kasting. Ikke hele tiden, men med jevne mellomrom kjenner jeg meg grepet av ryddemani. Og da snakker jeg ikke bare om vanlig hverdagsrydding! Først leser jeg ryddeblogger for inspirasjon til øyet blir stort og vått. Her er det mye å fråtse i blant de amerikanske bloggerne. Decluttering heter det så fint "over there". Skulle ønske vi hadde et like handlingskraftig ord, "rydding" blir liksom så puslete og halvveis. Å rydde blir jo egentlig bare å flytte rote til et annet sted. Med decluttering, derimot, da blir man faktisk kvitt rotet. Når jeg tenker meg om kunne jeg jo sikkert brukt tiden jeg leser om rydding mye bedre til å faktisk rydde! Vel, vel, gode strategier kan jeg alltids få bruk for.

Så, bevæpnet med en rull sorte plastsekker og en god kopp te skrider jeg til verks. Den største "fienden" når jeg skal rydde er min egen sentimentalitet. Der er det vanskelig å være rasjonell, så noe må jo få bli. Men ellers stiller jeg meg selv spørsmålene: Trenger jeg dette? Elsker jeg det? Vil jeg savne det? Er jeg i tvil, går det i en "ventepose" og stues i boden. Så ut går de stygge vikinghorn-inspirerte telysholderne i messing som vi fikk til jul en gang. Og den lilla og gul-stripete blomsterpotten som jeg ikke husker hvor kom fra, men brukt har den aldri vært. Spiller ingen rolle om det var lysestaken vi fikk i julegave fra svigermor. Ja, det er hardt men sånn må det bli, hvis ikke tingene skal ta overhånd. Så resirkuleres det som resirkuleres kan til Fretex og resten går i bossfyllingen. For en deilig følelse! Jeg trøster meg med at et eller annet sted der ute befinner det seg et menneske som blir overlykkelig når han oppdager vikinghorn-telysholderne på en hylle på Fretex!

Det neste ryddeprosjektet blir å rydde ut leker fra minsten sitt rom. Det er bare å innse at han er vokst fra bondegården i tre, uansett hvor koselig den er. Men jeg ser ikke bort fra at det blir en nokså stor sparekasse i boden når vi er ferdige!

Bildet lånt fra Apartmenttherapy.com

Som man reder så ligger mann - rett i luksusfellen

Av en eller grunn får jeg fremdeles med jevne mellomrom La Redoute katalogen og diverse andre kataloger. Mange fine men farlige fristelser, det er det ingen tvil om. Ettersom jeg har bestemt for ikke å bestille flere ting enn jeg trenger, burde jeg avbestilt katalogene for lenge siden (og det skal jeg!), for jo mer jeg ser, jo mer trenger jeg.

Uansett åpnet jeg plastikkomslaget, og ut falt en liten reklame-dings med spørsmålet "Har du fått uforutsette utgifter?" Vel, hos Finaref AS kan du låne opptil kr 40.000 til akkurat hva du vil ("Ingen nysgjerrige spørsmål"!). Ja, la meg se, med en effektiv årlig rente på svimlende 32,46%, blir totalsummen for et lån på kr 40.000 etter 5 år hele kr 75.420!!! Nesten doblet, altså. For å finansiere forbruk. Hvem er det som helt seriøst biter på dette og alvorlig talt ikke skjønner at det ikke går? Noen av dem ser du igjen på programmet "Luksusfellen". Og da snakker jeg ikke om de som har vært uheldig, blitt syke, mistet jobben osv., men jeg snakker om forbruk, forbruk og forbruk, til langt over skorsteinen. Jeg skal innrømme det: jeg liker også deilige nye klær, flotte sko, lekre interiørting osv., men har jeg ikke penger, så har jeg ikke penger. Så enkelt er det.

Stusser for øvrig litt over at en som har sløst vekk 1000-vis av kroner på uteliv og festing skal bli påspandert hele kr 20.000 å handle for hos Rema 1000. Kan det være nødvendig med en slik belønning da? For min egen del vil jeg mye heller at de bare setter ned prisene. Selv om jeg også skeier ut en gang i blant, får jeg supergod samvittighet når jeg ser Luksusfellen. Det står heldigvis ikke så ille til med meg!

Slutten på en lang dag og begynnelsen på en blogg

En ekte bergensk søttendes er over for denne gang, jeg er befridd for bunaden og kan endelig slappe av og puste ut. Hvert år har jeg planer om a) bli kvitt de ekstra centmeterne rundt livet eller b) sy ut bunaden, men jeg kommer aldri så langt i tide til den store dagen. Jeg har forsåvidt innfunnet meg med at fordelen med trang bunad er flere: man får en flott holdning (pga ingen mulighet til å bøye ryggen i noen som helst retning) og kaloriinntaket begrenser seg naturlig (én is, og hvem vet hva som kan skje ...?!).